Blogg

 

 RSS Feed

  1. bowing in choir

    «Kom, la oss knele og kaste oss ned, bøye kne for Herren, vår skaper!  For han er vår Gud»  (Sal 95,6-7)

    Disse ordene fra dagens salme kaller oss til å tilbe Gud, ikke bare med stemmene våre men også med kroppene våre!  Det  minner oss om at vi må ha ærbødighet for Gud som er så mye større enn oss. 

    Disse ordene minner meg om evangeliehistoriene hvor folk kommer til Jesus og kneler for ham og ber om helbredelse.  De minner meg også om barndommen min da vi knelte med moren vår hver kveld og ba som en familie.  De minner meg også om Hellige Benedikts lære. Ordene beskriver holdningen vår under tidebønnene som vi samles til syv ganger daglig i klosterets kirke for å prise Gud.  Det er vår viktigste arbeid i klosteret, sier Benedikt.  (Se «Vår Bønn» side).

    Under tiderbønn, bøyer vi oss ned hver gang vi sier bønnen: «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd», etter hver salme.  Hellige Benedikt sa at vi må gjøre det til ære for Den Hellige Treenighet (RB 9,7).

    Når vi bruker  kroppene våre i bønn, til å knele, til å bøye oss ned er det en stor hjelp til å huske at det er en som er større.  Han er vår Gud og skaper.  Vi må leve og oppføre oss med dette i tankene.

    Se også: Rom 12,1-2.

         

    "Come, let us bow down in worship, let us kneel before the Lord, our Creator, for he is our God" (Psalm 95,6-7)

    These words from today’s Psalm call us to worship God, not only with our voices but also with our bodies.  They remind us at we must have reverence for God who is so much greater than us.

    These words remind me of the Gospel stories where people come to Jesus and kneel before him and pray for healing.  They remind me also of my childhood when we knelt with our mother each evening and prayed as a family.  They also remind me of St. Benedict’s teaching about how we conduct ourselves during the Divine Office, those seven times a day when we gather in the Monastery church to praise God.  It is our most important work in the monastery, Benedict says.  (See the “Our Prayer” page).

    During the Divine Office, we bow down each time we say the prayer “Glory be to the Father and to the Son and to the Holy Spirit,” after each Psalm.  St. Benedict said that we must do that in honor of the Holy Trinity (RB 9,7).

    To use our bodies in prayer, to kneel, to bow down, is a big help in remembering that we are not the most important person in our life.  There is One who is greater.  He is our God and Creator.  We must live and conduct ourselves mindful of this.

    See also Rom 12,1-2.

     

     

  2. cross on red

    Under Vigilien i går, hadde vi en lesning fra Hellige Augustins Preken 96 som virkelig snakket til meg.  Han kommenterer Evangeliet vers “Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg” (Matteus 16,24). 

    Augustin sier at mens dette kan virke som  harde ord, må vi huske at Jesus hjelper oss til å gjøre det.  For min egendel, vet jeg at det kan være lett å glemme det.  Jeg tror at jeg må gjør alt alene.

    Augustin sier at det som er vanskelig i Jesu befaling blir gjort lett av kjærlighet.  Han påpeker også at Jesus gav dette påbudet før sin egen lidelse og død.  Jesus selv har gått den veien som han ber oss om å gå.

    Hva betyr det å ta opp vårt eget kors?  Augustins svar er at det betyr å ta med ubehagelighetene.  Det kan være hva folk kan si eller gjøre når vi prøver å leve som etterfølgere av Jesus.

    Ja, vi vil møte motstand.  Korset kan være vanskelig å bære.  Men husk: vi trenger ikke å bære det alene.  Jesus er der sammen med oss, klar til å hjelpe oss til å bære det.

       

    Yesterday at Vigils we had a reading from St. Augustine’s Sermon 96 that really spoke to me.  He was commenting on the Gospel verse: “If anyone wishes to be my disciple, he must deny himself and take up his cross and follow me” (Matthew 16,24). 

    Augustine says that while this seems like a hard saying, we must remember that Jesus helps us to carry it out.  For myself, I know that it can be easy to forget that.  I think that I have to do it all by myself.

    Augustine says that the hard things in Jesus’ commands are made easy by love.  He also points out that Jesus gave this command before his own suffering and death.   Jesus himself has walked the way that he asks us to go. 

    What does it mean to take up our own cross?  Augustine’s answer is that it means to bear with the unpleasant things that people can say or do when we try to live as followers of Jesus. 

    Yes, we will meet with opposition.  The cross can be hard to bear.  Remember, though, we do not have to carry it alone.  Jesus is there with us, ready to help us bear it.