Blogg

 

Kom, la oss bøye ned for Herren -- Come let us bow before the Lord

Posted on

bowing in choir

«Kom, la oss knele og kaste oss ned, bøye kne for Herren, vår skaper!  For han er vår Gud»  (Sal 95,6-7)

Disse ordene fra dagens salme kaller oss til å tilbe Gud, ikke bare med stemmene våre men også med kroppene våre!  Det  minner oss om at vi må ha ærbødighet for Gud som er så mye større enn oss. 

Disse ordene minner meg om evangeliehistoriene hvor folk kommer til Jesus og kneler for ham og ber om helbredelse.  De minner meg også om barndommen min da vi knelte med moren vår hver kveld og ba som en familie.  De minner meg også om Hellige Benedikts lære. Ordene beskriver holdningen vår under tidebønnene som vi samles til syv ganger daglig i klosterets kirke for å prise Gud.  Det er vår viktigste arbeid i klosteret, sier Benedikt.  (Se «Vår Bønn» side).

Under tiderbønn, bøyer vi oss ned hver gang vi sier bønnen: «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd», etter hver salme.  Hellige Benedikt sa at vi må gjøre det til ære for Den Hellige Treenighet (RB 9,7).

Når vi bruker  kroppene våre i bønn, til å knele, til å bøye oss ned er det en stor hjelp til å huske at det er en som er større.  Han er vår Gud og skaper.  Vi må leve og oppføre oss med dette i tankene.

Se også: Rom 12,1-2.

     

"Come, let us bow down in worship, let us kneel before the Lord, our Creator, for he is our God" (Psalm 95,6-7)

These words from today’s Psalm call us to worship God, not only with our voices but also with our bodies.  They remind us at we must have reverence for God who is so much greater than us.

These words remind me of the Gospel stories where people come to Jesus and kneel before him and pray for healing.  They remind me also of my childhood when we knelt with our mother each evening and prayed as a family.  They also remind me of St. Benedict’s teaching about how we conduct ourselves during the Divine Office, those seven times a day when we gather in the Monastery church to praise God.  It is our most important work in the monastery, Benedict says.  (See the “Our Prayer” page).

During the Divine Office, we bow down each time we say the prayer “Glory be to the Father and to the Son and to the Holy Spirit,” after each Psalm.  St. Benedict said that we must do that in honor of the Holy Trinity (RB 9,7).

To use our bodies in prayer, to kneel, to bow down, is a big help in remembering that we are not the most important person in our life.  There is One who is greater.  He is our God and Creator.  We must live and conduct ourselves mindful of this.

See also Rom 12,1-2.