Blogg

 

I og gjennom den oppstandne Jesus, er livet forandret, ikke tatt bort; In and through the Risen Jesus, life is changed, not taken away.

Posted on

sunrise

Hendelsene den 22.juli har konfrontert alle oss med dødens realitet.  Hendelsene den 22.juli har minnet oss på hvor skjør menneskelivet egentlig er.  Døden kom plutselig, når man minst ventet det, til ofrene i Oslo og på Utøya – som den har for så mange andre før dem.

Det er en måte som vi har alle opplevd smertefulle tap av kjære, om vi kjente ofrene personlig eller ikke.  Vi har følt smerten ved tap av kjære vi har kjent i livet.  Og vi vil uunngåelige bli konfrontert med døden og føler kanskje redsel over at virkeligheten en dag, kanskje når vi minst venter det, også vil komme til oss.

Hva gjør vi med alt dette?  Hvordan leve med denne vissheten?

For meg personlig, gir Skriftens ord mye håp og trøst.  Det er en vakker tekst i Visdommens bok som taler spesielt sterkt til meg, i denne tiden:  ”De rettferdiges sjeler er i Guds hånd; ingen pine skal nå dem.  De uforstandige akterdem som døde, deres bortgang regnes for et nederlag, deres død som fullstendig sammenbrudd.  Men de har fred . . . de er fylt av håp om udødelighet” (Visd 3,1-4).

Deres håp har blitt realisert gjennom Jesu oppstandelse fra de døde.  Paulus sier at Jesus er ”førstegrøden” av oppstandelsen (1 Korinterne 15,20).  Hans bruk av ordet ”førstegrøde” betyr at det skal være enda flere grøder av oppstandelsen etter ham – våre kjære og vi selv blant dem.

Hvor vakkert Paulus skriver om dette nye livet:  ”Det blir sådd i forgjengelighet  . . . i svaket . . . en kropp som hadde sjel; det står opp i uforgjengelighet . . . i herlighet . . . i kraft. . . en åndelig kropp” (1 Kor 15,42.44).

I denne tiden med sorg og bedrøvelse, la oss se til Jesu oppstandelse fra de døde som håpet, skjebnen og virkeligheten for dem som døde i Oslo og på Utøya.  For de og alle de som har gått forut inn i døden, i og gjennom den oppstandne Jesus,er livet forandret, ikke tatt bort.

The events of July 22 have confronted all of us with the reality of death. The events of July 22 have reminded us of how fragile human life really is.  Death came suddenly, when least expected, to those victims in Oslo and at Utøya. – as it has for so many others before them.

There is a way in which we have all experienced once again the painful loss of our loved ones, whether we knew the victims personally or not.  We have felt the pain of the loss of loved ones we have known in life.  What is more, we have been confronted with the inescapable and perhaps fearful reality that one day, perhaps when we least expect it, death will come to us as well.

What do we make of all of this?  How do we cope with it?

For me personally, the words of Scripture offer much hope and consolation.  There is a beautiful text in the book of Wisdom that says so much to me, especially at this time:  “The souls of the just are in the hands of God and no torment will touch them.  In the eyes of the foolish they seemed to have died . . .and their going from us to be their destruction.  But they are at peace . . . their hope is full of immortality” (Wis 3,1-4). 

Their hope has been realized through the resurrection of Jesus from the dead.  Paul says that Jesus is the “first-fruit” of the resurrection.  His use of the words “first-fruit” tells us that there will be yet more fruits of the resurrection after him – our loved ones and we ourselves among them.

How beautifully Paul writes of this new life:  “What is sown is perishable . . . weak . . . a mortal body; what is raised is imperishable . . . glorious . . . strong . . . a spiritual body (1 Cor 15,42-44).  

In this time of mourning and grief, let us look to Jesus’ resurrection from the dead as the hope, the destiny, the reality for those who have died in Oslo and at Utøya.  For them and for all who have gone before them, in and through the Risen Jesus, life is changed in death, not taken away.