Blogg

 

En Tid for Bønn -- A Time for Prayer

Posted on

vigils 1st choir

”Enhver som gjerne vil be, må velge ikke bare rett sted, men også rett tid.  En tid når man har litt fri er det beste, den dype stillheten når andre sover er spesielt godt egnet, for da vil bønnen være friere og renere.  ’Stå opp ved første nattevakt, og utøs ditt hjerte som vann for Herrens, din Guds ansikt.’  Hvor hemmelig bønnen stiger opp om natten, bare bevitnet av Gud og engelen som mottar den for å bære den frem for det himmelske alter!  Hvor ren den er, så rolig, så fri fra støy og avbrytelser!  Hvor ren den er, så oppriktig, usmittet av de jordiske bekymringers støv, uberørt av menneskelig skryt!  Derfor søkte Bruden, som er like beskjeden som hun er forsiktig, sin seng om natten når hun ville be, det vil si, når hun ville søke Ordet – for det er det samme.  Du ber ikke riktig hvis du søker noe annet enn Ordet når du ber, for i ham er alle ting.  I ham finner du helbredelse for dine sår, hjelp i din nød, oppreisning for dine feil, krefter for videre vekst.  I ham er alt menneskene burde be om eller ønske, alt de trenger, alt de vil ha utbytte av.  Derfor er det ingen grunn til å be om noe annet fra Ordet, for han er alt.  Selv om vi av og til synes å be om materielle ting, forutsatt at vi gjør det for Ordets skyld, som vi bør gjøre, er det ikke tingene selv vi ber om, men ber om ham for hvis skyld vi ber om dem. De som vanligvis bruker alle ting for å finne Ordet, gjør nettopp dette.”

Preken over Høysangen, 86.3  (Oversettelse: Mette Nygård)

I prekene om Høysangen, Bernhard tolker denne kjærlighetssangen mellom brud og brudgom som gjelder forholdet Kristus ønsker å ha med hver enkelt av oss.
   

“Anyone who wishes to pray must choose not only the right place but also the right time.  A time of leisure is best and most convenient, the deep silence when others are asleep is particularly suitable, for prayer will then be freer and purer.  ‘Arise at the first watch of the night, and pour out your heart like water before the face of the Lord, your God’ (Lam 2,19).  How secretly prayer goes up in the night, witnessed only by God and the holy angel who received it to present it at the heavenly altar!  How pleasing, how unclouded it is . . . how serene, how calm, free from noise and interruption!  How pure it is, how sincere, unsullied by the dust of earthly care, untouched by ostentation or human flattery!  Therefore the Bride, as modest as she is cautious, when she desired to pray, that is to seek the Word—for they are the same—sought the privacy of her bed at night. You will not pray aright, if in your prayers you seek anything but the Word, or seek him for the sake of anything but the Word, for in him are all things.  In him is healing for your wounds, help in your need, restoration for your faults, resources for your further growth; in him is all that (people) should ask or desire, all they need, all that will profit them.  There is no reason therefore to ask anything else of the Word, for he is all.  Even if we seem sometimes to ask for material things, providing that we do so for the sake of the Word, as we should, it is not the things themselves that we are asking for, but him for whose sake we ask them.  Those who habitually use all things to find the Word know this.”

Sermon 86.3 -- Bernard of Clairvaux, On the Song of Songs IV, Collegeville: Cistercian Publications/Liturgical Press, 1980.  Used with Permission.

In the sermons on the Song of Songs, Bernard interprets this love song between bride and bridegroom as applying to the relationship Christ wants to have with each one of us.