Blogg

 

Bønneuken for kristen enhet -- Week of Prayer for Christian Unity

Posted on

church cross, sunrise

 

Denne uken er bønneuken for kristen enhet (18.-25. januar). Ved å ha denne uken i bønn, forener vi oss med kristne over hele verden i bønn om at alle kristne en dag må bli ett--ett i apostlenes undervisning, fellesskap, brødsbrytelsen, og bønn.

Selv om overholdelse av denne bønneuken oppsto så sent som i1908, har vi Jesu vakre bønn om enhet mellom alle som følger ham i Johannesevangeliet, kapittel 17.  Denne bønnen var en del av Jesu avskjedsord til disiplene kvelden før han døde. Vi kan tenke på det som hans siste ønske eller bønn for dem og for oss.

Mens vi med lengsel ber for den dag når full enhet mellom alle kristne kan realiseres--og vi ber jevnlig for dette i en forbønn under Vesper, er vi takknemlige for den måten denne enheten i Kristus erfares og uttrykkes. Som katolikker i Norge, er vi en minoritet, mindre enn 4% av den totale befolkning på fire millioner mennesker. De fleste nordmenn er medlemmer av statskirken (luthersk).

Fra starten av vår tid her på Tautra, har vi opplevd vennskap og støtte fra våre lutherske venner og naboer. Det er en glede for oss når de kommer og feirer Messen (og kirkekaffe etterpå!) eller tidebønner. Vi er kanskje mest forent i og gjennom Guds ord. Det er dette felles bånd av vennskap og støtte, våre felles bønn gjennom hele året, som gjør den uken for bønn for kristen enhet enda mer meningsfylt og viktig for oss. Vi ber i Jesu navn at alle må bli ett i apostlenes undervisning, i fellesskap, i brødsbrytelsen og i bønn (Apg 2, 42).
 
This week is the week of prayer for Christian Unity (January 18-25).  In observing this week of prayer, we join with Christians throughout the world in praying that one day all Christians may be one – “one in the apostles’ teaching, fellowship, breaking of the bread, and prayer.”

Although the observance of this week of prayer originated only in 1908, we have Jesus’ beautiful prayer for the unity of all who follow him in John 17.  This prayer was part of Jesus’ farewell words to the disciples the night before he died.  We might think of it as his last wish or prayer for them—and for us.

While we pray with longing for the day when the full unity of all Christians can be realized—and we pray regularly for this in an intercession at Vesper—we are thankful for the way that this union in Christ is experienced and expressed.  As Catholics in Norway, we are a minority among Christians, less than 4% of the total population of four million people.  Most Norwegians are members of the State (Lutheran) Church.  

From the beginning of our time here, we have experienced the friendship and support of our Lutheran friends and neighbors.  It is a joy for us when they come and join us for Mass (and Church coffee afterwards!) or one of our times of prayer.  We are perhaps most united in and through God’s word.  It is this common bond of friendship and support, our common prayer throughout the year that makes the week of Prayer for Christian Unity even more meaningful to us.  We pray in the Spirit of Jesus “that all may be one.”  We pray in his name that our unity become even more complete in the apostles’ teaching, in fellowship, in the breaking of the bread, and  in prayer (Acts 2,42)