Blogg

 

Jesus ba -- Jesus prayed

Posted on

mountain barrenness

Dagens evangelium foreteller om hva som må ha vært en meget travel sabbat for Jesus. Det begynte med en tjeneste i synagogen (Mark 1,21-27). Etterpå gikk Jesus og hans disipler (Andreas, Simon Peter, Jakob og Johannes) til Peters hus, kanskje for å spise. Simon Peters svigermor var imidlertid syk, og det første han gjorde da han hørte dette var å helbrede henne.  Først etter det spiste han (se Mark 1,31). Ordet spredte seg raskt om Jesu helbredende kraft og om kvelden,  "var hele byen samlet utenfor døren" med sine syke og de som var plaget av demoner. Jesus helbredet dem alle.

Legg nøye merke til hva Mark forteller oss så: "Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted, og ba der" (Mark 1,35).  La oss stoppe her.

Har du noen gang tenkt på det faktum at Jesus ba? Ja, da han gikk til synagogen, var det for å delta i bønn og lesing av Skriften (se Lukas 4,16-21), og Jesus ba salmene ofte. (Salmene er en samling av bønner for alle anledninger i Det gamle testamente i Bibelen.  Du kan lese mer om salmene og hvordan du be salmene i artikkelen på siden om «Vår bønn».)  Jesus trengte også tid for seg selv i ensomhet og stillhet - tid til å bare "å være" med sin himmelske Far. Vi ser Jesus gjøre dette ofte i evangeliene.

Dette var uten tvil tider da Jesus opplevde Faderens dype kjærlighet til ham som sin elskede Sønn. Dette var tider da Jesus gradvis forsto sin misjon i livet og hva det betydde. Det var i bønn at han fant styrke til å leve og gjennomføre sin misjon.

Når Jesu disipler spurte ham om å lære dem å be, lærte han dem den bønn  vi kjenner som Fadervår, eller Herrens bønn. Men jeg tror at han også underviste dem--og oss -- om bønn ved sitt eksempel. Hvilken plass har bønnen i ditt liv? Hvordan ber du? Når og hvor ber du? Kaller dagens evangelium deg til å gjøre noe mer?

 

 

 

Today’s Gospel tells of what must have been a very busy Sabbath for Jesus.  It began with the morning service in the synagogue (Mark 1,21-27).  Afterwards, Jesus and his companions (Andrew, Simon Peter, James and John) went to Peter’s house, perhaps for something to eat.  Simon Peter’s mother-in-law was sick, however, and the first thing he did when he heard this was to heal her.  Only then did he have something to eat (see Mark 1,31).   Word was spreading fast about Jesus’ healing power and by evening, “the whole city was gathered around the door” bringing their sick and those troubled by demons.  Jesus healed them all.

Note carefully what Mark tells us next:  “In the morning, while it was still very dark, he (Jesus) got up and went out to a deserted place, and there he prayed” (Mark 1,35).  Let us stop here. 

Have you ever thought about the fact that Jesus prayed?  Yes, when he went to the synagogue, it was to participate in service of prayer and the reading of Scripture (see Luke 4,16-21).   Jesus would have prayed the Psalms often.  (The Psalms are a collection of prayers for all occasions found in the Old Testament of the Bible.  You can read more about the Psalms and how to pray the psalms in the article on the Our Prayer page.) Jesus also needed time by himself in solitude and silence – time to just “to be” with his Heavenly Father.  We see Jesus doing this often in the Gospels.

These were no doubt times when Jesus experienced the Father’s deep love for him as the beloved Son.  These were times when Jesus prayed about his mission in life and perhaps came to understand more about what it meant.  It was in prayer that he found the strength to live and do as the Father wanted.

When Jesus’ disciples asked him to teach them to pray, he taught them what we know as the Our Father or the Lord’s prayer.  But I think that he also taught them—and us-- about prayer by his example.   What place does prayer have in your life?  How do you pray?  When, where do you pray?   Is today’s Gospel calling you to do something more?