Blogg

 

Det er vanskelig å oppleve motstand -- It is difficult to experience opposition.

Posted on

cross over altar

 

I dagens Messelesninger, opplever både Jesus og Paulus motstand fra andre (Markus 6,1-6; 2 Korinterne 12,7-10).  I Jesu hjemby, kom den fra folket som kjente ham og familien.  For Paulus sin del kom motstanden fra noen som han beskrev som «en torn i kroppen» (se 4 Mosebok 33,55). 

Det er vanskelig å oppleve motstand, spesielt om den kommer fra familie, naboer, venner eller medarbeidere.  Det er vanskelig å være standhaftig og trofast mot vår tro og våre overbevisninger, spesielt offentlig.  Det kan koste.  Noen ganger, spotter folk oss eller de motsier oss.  Det er ikke bare Jesus og Paulus som opplevde det!

Av og til, hører jeg at folk ikke ønsker at andre skal vite at de tror på Gud, deltar i kirken, eller at de dra til klosteret på retrett.  Jeg blir overrasket og trist.  Hvorfor ikke, undrer jeg?  Lurer jeg på.  Er det av frykt for at noen vil gjøre narr av dem?  At andre vil tenke at de er religiøse? (Det er ikke et stygt ord eller en dårlig ting!)

Det er viktig—og nødvendig—at vi er kristne i offentlighet.  Det er et vitnesbyrd om Gud og det er en forkynnelse om Gud. Det trenger vår verden i dag!  Kan det være vanskelig å gjøre det enkelte ganger?  Selvfølgelig – men Herren sier til oss det som han sa til Paulus: «min nåde er nok for deg» (2 Kor 12,9).  Han er med oss.

In today’s Mass readings, both Jesus and Paul experience opposition from others (Mark 6,1-6; 2 Corinthians 12,7-10).  In Jesus’ hometown, it was from the people who knew him and his family.  For Paul, it was from someone that he described as “a thorn in the flesh” (see Numbers 33:55).  

It is difficult to experience opposition, especially from family, neighbors, friends or co-workers.  It is difficult to be steadfast and true to our beliefs and convictions, especially publicly.  Sometimes, it costs us.  Sometimes, people ridicule us or oppose us.  It is not only Jesus and Paul who experienced this!

From time to time, I am surprised and saddened when I hear that people do not want others to know that they believe in God, or that they participate in Church, or that they come to the monastery for retreat.  Why not? I wonder.  Are they afraid that someone will ridicule them?  That others will think at they are religious? That is not a bad word or a bad thing!

It is important—and necessary—that we are Christians publicly. It is a witness to God.  It is a proclamation of God.  Our world needs that today!   Is it difficult to do that sometimes?  Of course – but the Lord tells us what he told Paul: “My grace is enough for you” (2 Cor 12,7).  He is with us.