Blogg

 

Kalt til å gi alt -- Called to give all

Posted on

cross over altar

Jeg elsker historien i dagens evangelium om den fattige enken som ga «alt hun hadde å leve av» til tempelkisten (Mark 12,41-44).   Gaven var bare to småmynter – ikke mere.    Hun hadde ikke så mye.  Men for henne, var det «alt hun hadde å leve av».  Gaven var derfor stor.  Sammelignet med andre folk som ga av sin overflod, var hennes gave stor: Hun ga alt.

I Markus’ evangelium, er den fattige enken et bilde på Jesus som også ga alt – sitt liv.

Historien minner meg om noen mennesker som jeg kjenner, som ga alt.  Ikke alle var enker . . . men alle ga av det  de hadde å leve av.  Jeg minnes spesielt min tante Grace.  Hun døde for tretti år siden.   Hun var ugift.  Hun tok vare på sine foreldre i deres alderdom, og også sin søster som døde av kreft for over 50 år siden.  Hun tok vare på meg og broren min da vi var små når moren vår arbeidet.  Hun ga sitt liv for andre – hun ga sitt liv for oss – hun ga alt. 

Jeg minnes dem som bidro til klosteret før vi bygde det.   I USA, arbeidet jeg med en kampanje for å skaffe penger.  Noen ganger mottok vi  brev  hvor håndskriften tydet på en eldre avsender.  En Amerikansk dollar lå i konvolutten.  Jeg tenkte, de ga «av alt hun hadde å leve av» og det var en stor gave.

Kjenner du noen som gir av det lille de har å leve av?  Det er en stor gave -- uansett hvor mye.

Vi er alle kalt til å gjøre det samme: å gi alt.  Det vi kan gi vil være forskjellig for hver og en av oss, og det vil variere på forskjellige tidspunkt i livet vårt.  Det kan være noe stort, kanskje livet vårt.  Vi er kalt til å gi, ikke bare fra vår overflod, men av alt vi har å leve av.   Det er hva Jesus gjorde.

     

I love the story in today’s Gospel about the poor widow who gave «all she had to live on» to the temple treasury (Mark 12,41-44).  The gift was only two small coins – not very much.  She didn’t have so much.  But for her, it was «all she had to live on.»   The gift was therefore great.  Compared with the other people who gave from their abundance, her gift was great: she gave all.

In Mark’s gospel, this depiction of the poor widow points to Jesus, who also gave all: his life.

The story reminds me of some people whom I know, who gave all.  Not all were widows . . . but all gave from what they had to live on.  I remember especially my Aunt Grace.  She died thirty years ago.  She was single, never married.  She took care of her parents when they were old and also her sister who died of cancer over fifty years ago.  She took care of my brother and I when our mother worked.  She gave her life for others – she gave her life for us – she gave all.

I remember those who contributed to the monastery before we built it.  In the States, I worked with a campaign to raise funds for the building of the monastery.  Sometimes we received a letter  where the handwriting showed that it was from an elderly person.  One American dollar would be enclosed.  I thought, this person gave from «all (they) had to live on.»   The gift was therefore great – regardless of how much.

Do you know anyone who gives from the little they have to live on?  It is a great gift, regardless of how much.

We are all called to the same: to give all.  What we can give will be different for each and every one of us, and it will vary at different times in our life.  It can be something great, perhaps even our life.  We are called to give, not only from our abundance, but from «all (we) had to live on.»  It is what Jesus did.