Blogg

 

Paulus erfaring med Herren og hans kall -- Paul's experience of the Risen Lord and his call

Posted on

pilgrimswaycross

I dagens andre lesning, hører vi om Paulus som snakker om sin erfaring med den oppstandne Herren (Gal  1,11-19).  Det er bare den beretningen vi har fra Paulus  selv!  Lukas skrev beretningene i Apostlenes gjerninger  (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).   Paulus beretter ikke noe detaljert om den, men legger vekt på det faktum at den ikke var av menneskelig opprinnelse. Den var en åpenbaring fra Gud (Gal 1,11-12). 

Paulus erfaring var så overveldende at ha sa ingenting om den på tre år.  Dette gjør virkelig inntrykk på meg.  Jeg tror at han trengte tid til «å være» med i den erfaringen.  Han hadde ingen ord for den.  Med tiden, forsto Paulus hva den betydde og hva han måtte gjøre.

Jeg synes at det er det samme med oss.  Det kan skje at vi erfarer Guds nærvær eller Guds kall på uventende måter.  Vi er overrasket.  Vi har ikke ord for det.  Kanskje forstår vi det ikke.  Vi må vente og «være» med i den opplevelsen.  Med tiden, vil alle bli klar.

Legg merke til det faktum at Paulus sier at «Gud . . . utvalgte meg allerede i mors liv» (v 15).  Det er det samme for oss (se også Jes 49,1.5; Jer 1,5; Sal 139,13-16).  Vet du det? Kjenner du til den dype og intime kjennskapen Gud har av deg?   Hans kall til deg? 

Hvis «ja», ha godt mot.  Følg det!  Gjør det!  Hvis ikke, spør Gud om å åpenbare den.   Bare spør!  Bare søk! Gud vil svare!

   
   

In today’s second reading, we hear Paul speak about his experience of the Risen Lord (Gal 1,11-19).  It is the only account of it we have from Paul himself.  St. Luke wrote the accounts in the Acts of the Apostles (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).  Paul doesn’t give any details about it, but emphasizes the fact that it was not of human origin, but was a revelation from God (Gal 1,11-12).

Paul’s experience was so overwhelming that he said nothing about it for three years.  This really makes an impression on me.  I believe that he needed time to “be” with it.  He had no words for it.  With time, Paul understood what it meant and what he must do.

I think that it is the same for us.  It can happen that we experience God’s presence or God’s call in unexpected ways.  We are surprised.  We have no words for it.  Perhaps we do not understand it.  We must wait and “be” with it.  With time, all will become clear.

Notice the fact that Paul says that “God . . . chose me already in my mother’s womb” (v. 15).  It is the same for us (see also Isa 49,1.5; Jer 1,5; Psalm 139,13-16).  Do you know that?  Do you know the deep and intimate knowledge God has of you?  His call to you?

If “yes,”  have good courage.  Follow it.  Do it.  If not, ask God to reveal it .  Only ask!  Only seek!  God will answer!