Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for October 2012

  1.  

    refectory cross

     

    “Ikke la noe komme foran kjærligheten til Kristus” (RB 4,21).  Jeg elsker denne setningen i Benedikts regel og finner stor visdom i den. Det er noe jeg ønsker å leve etter.

    I latin, språket som St. Benedikt brukte i sin regel, kan setningen leses på to måter: Sett ingenting foran Kristi kjærlighet, det vil si å elske Kristus - Kristus blir objektet for eller mottaker av vår kjærlighet -- eller sett ingenting foran Kristi kjærlighet, det betyr sett ingenting foran Kristi kjærlighet -- til deg, til oss alle. 

    For meg er det hverken det ene eller det andre.   Begge henger sammen.

    Er Kristi kjærlighet, både å elske Kristus og Kristi kjærlighet til deg, på toppen av listen over hva som er viktig i livet ditt? Eller kommer andre ting foran det? (Husk: Jesus sa at ingen kan tjene to herrer!)

    Hvordan finner man det ut?

    Vel, spør deg selv: Hvordan bruker jeg tiden? Hva tenker jeg mest på? Hva er viktigst i livet mitt?

    Er Kristi kjærlighet overalt på listen din?

    Ta Benedikts undervisning til hjertet i dag.  "La  ikke noe komme foran  kjærligheten til Kristus".   

    For som biskop Cyprian av Kartago skrev i det tredje århundret, satte Kristus ingenting foran oss.

    “Prefer nothing to the love of Christ” (RB 4, 21).  I love this teaching in Benedict’s Rule and I find great wisdom in it. It is something that I strive to live by.  

    In Latin, the language in which St. Benedict wrote his Rule, the text can be read in two ways:  Prefer nothing to the love of Christ, that is, to loving Christ – Christ being the object or recipient of our love.  Or, Prefer nothing to the love of Christ, that is, prefer nothing to Christ’s love – for you, for all of us.

    For me, it is not a case of one or the other – but both!

    Is the love of Christ—both your loving Christ and Christ’s love for you—at the top of the list of what is important in your life?  Or, are other things ahead of it?  (Remember, Jesus said that no one can serve two masters!)

    How does one find out? 

    Well, ask yourself:  How do I spend my time?  What do I think about the most?  What is most important in my life?

    Is the love of Christ anywhere on your list?

    Today, take Benedict’s teaching to heart: “Prefer nothing to the love of Christ.”  

    For as bishop Cyprian of Carthage wrote in the third century, Christ preferred nothing to us.

     

     

     

     

  2. minnehjerte

    En ung kvinne som var her på retrett spurte meg: «Kan du føle andres smerte?»  Hun lurte på om vårt liv i klosteret gjør at vi blir mer følsomme for andre menneskers lidelse?  Svaret er ja.  Ja, jeg kan føle andres smerte ofte.

    Lørdag 29.september åpnet vi vår minnehage for ofrene og alle som ble rammet av terrorhandlingene av 22.7.2011.  Sammen med oss var en ung kvinne fra Frosta, bydga vår, som overlevde terrorangrepet på Utøya.  Hun var strålende som hun fortalte oss om livet og hva hver dag betyr til henne.  Jeg følte hennes fryd så mye at jeg nesten gråt.  Tilstede var også foreldrene til en ung mann som døde på Utøya.  Jeg følte deres smerte og tap.  Det var nesten som en fysisk smerte inne i meg.  Ja, jeg kan føle andres smerte.

    Jeg håper at vår minnehage vil være en plass hvor folk kan komme med sin smerte, en plass for bønn og hvor smerte kan bli forandret til håp og liv.   Slik de trebildene av Anne-Karin Furunes fremstiller.  Det siste er korset som livets tre – nytt liv. 

    I tillegg er det en stein i senteret av hagen som er utformet i samme hjerte - form som Utøya.  Den er formet i samme steintype som alteret i kirken.  Vi forbinder bønner for ofrene og alle som ble rammet av 22.7.2011 til Kristi ofring på korset som vi feier i messen.  Det var en ofring i død som ga liv – evig liv.

    Alle er velkommen til minnehagen.  Inngangen er ved glassdorene til venstre av hovedkirkedorene. 

    minnepanels


    A young woman who was here on retreat asked me: «Can you feel the pain of others?»  She wondered if our life in the monastery made us more sensitive to the pain of others.  The answer is yes.  Yes, I can often feel the pain of others.

    Saturday, September 29, we opened our memorial garden for the victims and all who were affected by the terrorist attack of July 22, 2011.  Together with us was a young woman from Frosta, our county, who survived the attack on Utøya.  She was radiant as she told us about life and what each day means to her.  I felt her joy so much that I nearly cried.  Also with us were the parents of a young man who died at Utøya.  I felt their pain and loss.  It was almost a physical pain within me.  Yes, I can feel the pain of others.

    I hope that our memorial garden will be a place where people can come with their pain, a place for prayer and where pain can be changed into hope and life as the three pictures by Anne-Karin Furunes depict.  The last is the cross as the tree of life – new life.

    In addition, there is a stone in the center of the garden in the same heart shape as the island of Utøya.  It is the same type of stone as the altar in our church.  We join prayers for the victims and all who were affected by July 22, 2011 to Christ’s offering on the cross which we celebrate at Mass.  His was an offering in death which gave life – eternal life.

    All are welcome to the memorial garden.  The entrance is through the glass doors to the left of the main entrance to the Church.

    minnepaneltreliv