Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for November 2014

  1. Fra Åpenbaringene av vår cistersiensermor Gjertrud av Helfta:

    Gjertrud ble født i Eisleben i Tyskland i 1256.  Som liten ble hun oppfostret av cistersienserinnene  i Helfta.  Der studerte hun både filosofi og humanistiske fag. Etter en indre omvendelse til Gud gikk hun raskt frem på fullkommenhetens vei og tilbrakte mest mulig av sin tid til bønn og kontemplasjon.  Hun døde 17.november 1301.

    Måtte min sjel prise deg, Herre, min Gud og Skaper, måtte min sjel prise deg.  Fra det innerste dyp av mitt vesen, matte din egen miskunn prise deg, for din grenseløse kjærlighet har omsluttet meg fra alle kanter, uverdig som jeg er.  På alle måter takker jeg for din grenseløse miskunn, priser den og ærer din uendelige tålmodighet, som var overbærende med den store blindhet og tankeløshet jeg var igjennom i min barndom, min ungdomsår, den tiden jeg var en ung kvinne og inntil jeg var 25 år.  Slik jeg ser det nå, gjorde jeg i tanker, ord og gjerninger, uten samvittighetsnag, alt det jeg hadde lyst til, når jeg kunne det, når du ikke advarte meg, enten ved den naturlige avsmak jeg hadde i meg for det som var ondt og den dragningen jeg følte mot det gode, eller gjennom formaninger fra dem som sto meg nærmest.  Jeg ville ha levd som en hedning blant hedninger, og jeg ville aldri forstått at de, min Gud, belønner det gode og straffer det onde. . . .

    For å takke senker jeg med ned i ydmykhetens dypeste avgrunn og lovpriser og tilber samtidig din uovertreffelige barmhjertighet og din milde godhet.  Miskunnsrike Far, ved din miskunn og godhet var dine tanker for meg fredstanker og ikke ulykkestanker.  Og skjønt jeg levde et dårlig liv, løftet du meg opp ved din tallrike og store velgjerninger.  . . .

    Til alt dette har du føyet den uvurderlige gave som er ditt nære vennskap.  

    Åpenbaringer, II.23,1.3.5.8

    Fra Tidebønnene V: Det Alminnelige Kirkeår  St Olav Forlag, 2011, s.303-304.  Brukt med tillatelse.

       

    From the Revelations of our Cistercian mother Gertrude of Helfta:

    Gertrude was born in Eisleben i Germany in 1256.  As a child, she was brought up by the Cistercian nuns in Helfta.  There she studied both philosophy and humanistic subjects.  After an inner conversion to God she went quickly forward on the way of perfection and used as much of her time as possible for prayer and contemplation.  She died November 17, 1301.

    May my soul bless you, Lord God my Creator, may my soul bless you. . . . may the mercies with which your unbounded loving-kindness has so unconstrainedly surrounded me make confession to you from the innermost depths of my being.  I give you thanks, from wherever I draw the ability, for your vast mercy.  I praise and glorify it, as I do your long-suffering patience which led you to overlook it while I spent all my childhood and youth, until I was almost twenty-five, in a state of blinded madness.  It now seems to me that in thought, word and deed, I did whatever I wished, wherever I wished, without any remorse of conscience.  Had you not been guarding me, either through an innate hatred of evil and delight in good or through my neighbors’ words of warning, I should have lived as an unbeliever among unbelievers, and would never have understood that you, my God, reward good or punish evil. 

    Once more in thanksgiving I plunge into the deepest abyss of humility and at one and the same time I render praise and adore your surpassingly excellent mercy and worship that sweet goodness which prompted you, the father of all mercies, to bear toward me thought of peace and not of affliction while I was leading such an abandoned life.  You raised me up by your many great favors . . . .

    You also bestowed on me the added intimacy of your priceless friendship . . . 

    Book 2,23,1.3.5.8

    Gertrud the Great of Helfta: The Herald of God's Lovin- kindness..  Trans. by Alexandra Barratt.  Pp.162-166.  Copyright 1991 by Cistercian Publications. Published by Liturgical Press, Collegeville, MN.  Used with permission.

     

     

  2. flower in crack

     

    I dagens evangelium, går Jesus inn i tempelet i Jerusalem og blir sinna på pengevekslerne og de som solgte de forskjellige fuglene og dyrene som trengs til offer. Jesus sa at de gjorde "min Fars hus til en markedsplass" (Joh 2,16). Uansett hva de gjorde og hvordan de gjorde det, respekterte de ikke Guds hellige tempel. Det var her Gud tok bolig sammen med sitt folk.

    Det er ikke nødvendig å si at mange mennesker ble opprørt av Jesu handlinger. I fortsettelsen av evangeliet, hører vi Jesus snakke om seg selv som templet.   Gud bor sammen med sitt folk i Jesus (2,19).

    Etter sin oppstandelse, sendte Jesus Den Hellige Ånd, hans kraft og nærvær for å bo i hjertene til alle som tror og blir døpt – oss selv inkludert.  Dette er grunnen til St. Paul kunne spørre korinterne, "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1 Kor 3,16).

    I dag er en god dag til å spørre oss selv om hva i våre hjertersTempler som må bli renset? Hvilke av våre handlinger viser at vi ikke respekterer Guds hellige bolig? Hvilke tanker eller ord? For å hjelpe oss å finne ut det, gir Jesus selv oss en liste over noe som gjør våre hjerter urene: “onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.  Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent” (Mark 7, 21-23).  Finner du noen av disse tingene i ditt hjerte? Hva kan du gjøre for å rense hjertet ditt? Be Jesus om å hjelpe deg. Spør Jesus om å gi deg et nytt hjerte.

    In today’s Gospel, Jesus enters the Temple in Jerusalem and becomes enraged at the money changers and those who sold the various birds and animals needed for sacrifice.  Jesus said that they were making “my Father’s house a market-place” (John 2:16).  Whatever they were doing and however they were doing it, they did not show respect for the sacredness of  God’s Temple.  It was here that God dwelt with his people.        

    Needless to say, many people were upset by Jesus’ actions.  As the Gospel account continues, we hear Jesus speak of himself as the Temple, the “place” where – or person in whom -- God dwells with his people (2,19). 

    After his resurrection, Jesus sent the gift of the Holy Spirit, his power and presence, to dwell in the hearts of all who believed and were baptized—ourselves included.  This is why St. Paul could ask the Corinthians, “do you not know that you are God’s Temple and that God’s Spirit dwells in you?” (1 Cor 3,16).

    Today is a good day to ask ourselves what in our inner Temples, the temples of our hearts, needs to be cleansed?  What actions of ours do not respect the sacredness of God’s dwelling place?  What thoughts or words?  To help us to find out, Jesus himself gives us a list of some things that make our hearts unclean:  “evil intentions: fornication, theft, murder, adultery, avarice, wickedness, deceit, licentiousness, envy, slander, pride, folly” (Mark 7, 21-23).  Do you find any of these things in your heart?  What can you do to cleanse your heart?  Ask Jesus to help you.  Ask Jesus to give you a new heart.