Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for November 2015

  1. sunrise

    I disse siste ukene av kirkeåret—et nytt år begynner den første søndagen i advent—finner vi at mange av messelesningene fokuserer på Herrens andre komme ved tidenes ende.   Som i dagens evangelium, hører vi at "dagen eller timen kjenner ingen" (Markus 13,32).  Derfor må vi alltid være vaktsomme, klare, og forberedt for vi vet ikke tidspunktet for Herrens gjenkomst.

    Rett nok ventet de første kristne på Herrens andre komme i sin egen levetid (se 1Kor 10,11).  De lengtet etter det (Åp 22,20).  Men ettersom tiden gikk, minsket entusiasmen og årvåkenheten hos de kristne.  Jeg lurer på om de fleste av oss noensinne så mye som tenker på Herrens gjenkomst.  Det vil likevel bli en realitet en dag.

    Kanskje nærmere for oss blir Herrens komme på det tidspunktet vi dør.  For noen av oss, vil det skje på et uventet tidspunkt. 

    Hellige Benedikt, i sin regel for munker, forteller oss å ”hver dag ha dødens trussel for øye” (RB 4,47).  Benedikt er ikke morbid – bare realist!  Han ønsker at hans munker—og hver enkelt av oss egentlig—skal leve oppmerksomme på det faktum at vi blir nødt til å redegjøre for våre liv til Herren.   Vi håper at vi ved tidenes ende skal skinne some den strålende himmelvelvingen (Dan 12,3).

    Hvis du skulle dø i dag, hva ville Herren si til deg?  Er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes—eller ikke gjort--før du møter Herren?  Hvorfor ikke begynne i dag?

       

    In these last weeks of the Church year—a new year begins with the first Sunday of Advent—we find that many of the readings at Mass are about the Lord’s second coming at the end of time.  As in today's gospel, we hear that "no one knows the day or the hour" (Mark 13,32).  Therefore we must always be watchful, ready, and prepared because we know not the hour of the Lord’s coming.

    To be sure, the first Christians expected the Lord to return within their own lifetimes (see 1 Cor 10,11).  They eagerly awaited his coming (Rev 22,20).  But as time went on the enthusiasm and watchfulness of Christians waned.  I wonder if most of us ever even think about the Lord’s second coming.  It will, nonetheless, be a reality one day.

    Perhaps a closer coming for us will be the Lord’s coming to us at the time of our death.  For some of us, it will happen at an unexpected time. 

    St. Benedict, in his rule for monks, tells us “to keep death daily before our eyes” (RB 4,48).  Benedict is not being morbid! -- only a realist.   Benedict wants his monks—and each one of us really—to live mindful of the fact that we will have to give an account of our life to the Lord.   We hope that at the end of time, we shall shine like the brightness of the sky (Dan 12,3).

    If you were to die today, what would the Lord say to you? – Is there anything you would wish you had done differently—or not done-- before meeting the Lord?  Why not begin today?

     

     

  2. stone path garden

    Dagens Salme 16 er en vakker tillitsbønn til Gud som holder vårt liv i hans hender

    Er du bekymret om noen? Noe?  Når du er bekymret, fokuserer du da på problemet eller på Gud? 

    Hør salmistens ord; la dem bli din egen.  Vær oppmerksom på salmistens råd og «Alltid har . . . Herren framfor» deg (v. 8).  Husk at Gud holder deg i hans hender og elske deg veldig høyt. Forestille deg selv  i Guds hender.   La denne opplevelsen bli din styrke og en kilde av dyp fred.

    Kan du føle salmistens glede?  Det er gleden som har rotfeste i kjennskapet til Guds omsorg for oss.  Gud vil ikke forlate oss.  Faktisk, Gud vil gjøre noe mye bedre: Gud vil lede oss til liv og glede i overflod.

         

    Today’s Psalm 16 is a beautiful prayer of confidence to God who holds our life in his hands.

    Are you worried about someone?  Something?  When you are worried, do you focus on the problem or on God? 

    Hear the Psalmist’s words; let them be your own.  Heed the Psalmist’s counsel and always have the Lord before you.  Remember that God holds you in his hands and loves you very much.  Picture yourself in God’s hands.  Let this realization be your strength and a source of deep peace.. 

    Can you feel the Psalmist’s joy?  It is a joy which is rooted in the knowledge of God’s care for us.  God will not abandon us.  God will do even more:  God leads us to life and joy in abundance.