Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for October 2016

  1. cemeterycrosssummer

    Tradisjonelt feires Allehelgensdag 1. november, og Allesjelersdag feires dagen etter. Når vi tenker på helgener, tenker vi som regel på de som offisielt har blitt anerkjent av Kirken. Men visste du at apostelen Paulus bruker begrepet "helgener" i sine brev når han henvender seg til medlemmer i den kristne kirken? Ja, kirkens medlemmer kan kalles "helgener" eller hellige, ikke på grunn av hva de selv har gjort, men på grunn av hva Gud har gjort for dem. Gud delte sitt liv med dem da de ble døpt. Det samme har han gjort for oss.
      
    Livet i hele sin fylde, og rikdommen i å leve med den oppstandne Kristus, vil vi først forstå etter døden – i evigheten. Det ble jeg klar over på en sterk måte da moren min døde. På kortet fra kapellet ble hennes fødselsdag beskrevet som dagen da hun "gikk inn i livet", og dagen hun døde som dagen da hun "gikk inn i livets fylde".
      
    Høysangen sier at ”kjærligheten er sterk som døden” (8:6) . Og den er virkelig det. Båndene mellom oss og våre kjære strekker seg ut over døden. Kanskje er de enda sterkere etter døden, siden våre kjære da er hos Gud og har fått en forståelse som overgår det som er mulig i dette livet.
      
    Det er virkelig en velsignelse når vi får oppleve nærværet til våre kjære avdøde som om de fortsatt var hos oss. Det har skjedd meg flere ganger. En gang var omtrent en måned etter at moren min døde. Jeg var akkurat ferdig med å undervise, og gikk opp trappene til rommet mitt. Helt uventet hørte jeg stemmen til moren min klokkeklart si hvor stolt hun var av meg. Jeg har erfart nærværet av kjære avdøde både i bønn og drømmer. Disse små – eller kanskje ikke så små – tegnene vitner om realitetene i et liv etter døden, og om kjærlighet sterkere enn døden. Feir det på en spesiell måte denne novembermåneden.
       
    Traditionally, the Feast of All Saints is celebrated on November 1, and the day after, All Souls who have died.  Most commonly, we think of saints in the more formal sense of those officially recognized by the church.  But, did you know that St. Paul uses the term “saints” in his letters when addressing the members of the Christian churches?  Yes, the members of these churches can be called saints or holy ones, not because of the good works they themselves have done, but because of what God has done for them, sharing his life with them in baptism.  And so it is for us.

    The fullness of our baptismal life, the fullness of life with the Risen Christ, will only be experienced beyond death – in eternity.  This was brought home to me in a powerful way at the time of my mother’s death.  The card printed by the funeral home called the day of my mother’s birth, the day she “entered into life;”  the day of her death, the day she “entered into the fullness of life.”

    The Song of Songs says that “love is strong as death” (8:6).  And indeed it is.  The bonds of love between our loved ones endure beyond death.  Perhaps they are even stronger after death, for our loved ones are with God and have an understanding far greater than anything possible in this life.

    It is a truly a blessing when we are gifted with an experience of the presence of our departed loved ones as still with us.  This has happened to me several times.  Once, about a month after my mother died, I had just finished teaching a course and was going up the steps back to my room.  Totally unexpected, I heard my mother’s voice clear as a bell, speaking words of loving pride.  I’ve experienced the presence of loved ones in prayer and in dreams.  These little—or perhaps not so little—signs speak strongly to us of the reality of life beyond death and love stronger than death.  Celebrate that in a special way this November.

  2. I dagens evangelium (Lukas 18,9-14), hører vi den velkjente lignelsen om fariseeren og tolleren som gikk opp til templet for å be.  Fariseeren «hadde rett i» at det er galt til å svindle, gjøre urett, bryte ekteskapet, osv. og at det er godt å faste, å gi tiende til dem som er i nød, osv., og han levde deretter.  Men fariseeren så ned på alle andre mennesker.

    Ser han noe i seg selv som var galt eller synd?  For eksempel at han ser ned på andre?  At han setter seg høyt over, tror seg bedre enn andre?  Trenger han Gud for noe annet enn å belønne ham?  Ser han seg selv som en skapning for Gud?  Har han noe frykt for Gud?

    På den annen side hadde tolleren stor respekt og ærefrykt for Gud.  Han kjente seg selv som en synder.  Det var lett i hans yrke, å svindle og gjøre urett.   Han visste at det var Gud som dømmer ham.  Han kunne bare si, som han sto for Gud: «Vær meg synder nådig». 

    Og det var han, tolleren, sa Jesus, som var rettferdig for Gud, som var i rett forhold til Gud.  Han erkjente sin synd.  Han visste at Gud var nådig og barmhjertig (2 Mos 34,6; Sal 145,8).  Han visste at han hadde behov for Gud. 

    Hvem er du, fariseeren eller tolleren?

       

    In today’s Gospel (Luke 18,9-14), we hear the well known parable about the Pharisee and the tax-collector who went up to the Temple to pray.  The Pharisee “had it right” that it is wrong to swindle, to act unrighteously, to be unfaithful to one’s spouse, etc. and that it is good to fast, to tithe, and to help those in need.  And so he acted according to what he knew was the right thing to do.  But the Pharisee looked down on other people.

    Did he see anything in himself that was wrong or sin?  For example, that he looked down on others?  That he set himself higher than others? That he believed himself to be better than others?  Did he need God for anything other than to reward him?  Did he see himself as a creature before God?  Did he have any fear of or respect for God?

    On the other hand, the tax-collector had a great respect for God.  He knew himself to be a sinner.  It was easy in his profession, to swindle and do wrong.  He knew that it was God who would judge him.  He could only say, as he stood before God, “have mercy on me, a sinner.”

    And it was he, the tax collector, said Jesus, who was righteous before God, who was in the right relationship with God.  He recognized his sin.  He knew that God was merciful and gracious (Exod 34,6; Psalm 145,8).  He knew that he had need for God’s mercy.

    Which are you, the Pharisee or the tax-collector?