Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for January 2017

  1. candleflame2    

    Herrens fremstilling i templet

    Feast of the Presentation of the Lord

    2. februar feirer vi festen for Herrens fremstilling i templet.  Førti dager etter hans fødsel, presenterte Maria og Josef, hans foreldrene, ham i Templet, slik det var befalt i Moseloven.  Det er en svært gammel fest i kirken, med opprinnelse i Jerusalem i det fjerde århundre.  På den tiden ble festen kalt Jesu møte med Simeon og Anna (se Lukas 2,22-40, dagens evangelium).  Hvor mye det betydde for disse to hellige folk å gjenkjenne i Jesus svaret på deres bønn og lengsel!  Har vi den samme lengselen?  Gjenkjenner vi Herren når vi møter ham?

    På denne dagen, er det en skikk å velsigne lys – kanskje fordi Simeon sa at Jesus var ”et lys til åpenbaring for hedninger og ditt folk Israel for ære” (Lukas 2,32). 

    Vi velsigner de lysene som skal brukes i kirken i løpet av kommende år.  Mange steder blir lys for hjemmebruk også velsignet.  Lys er veldig populært i Norge i de lange vintermånedene.  Kanskje deres skinnende lys kan være en påminnelse til oss om Jesus som er vårt sanne lys (Johannes 8,12). 

    I festens liturgi er det en prosesjon med tente lys.  De tidlige cistercienserne tente sine nylig velsignete lys fra flammen som brant i deres kirke, fra ilden som hadde blitt velsignet under påskevigilien i det forgående året.  De visste at Jesus var deres sanne Lys, og at gjennom oppstandelsen hadde hans Lys overvunnet dødens mørke.

    La oss ile i dag for å møte vår Herre med hans lys brennende sterkt, ikke bare i våre hender men i våre hjerter.
       
    On February 2 we celebrate the feast of the Lord's presentation in the temple.  Forty days after his birth, Mary and Joseph, his parents, presented him in the Temple as was commanded in the Law of Moses.  It is a very old feast in the Church, originating in Jerusalem in the fourth century.   At that time, the feast was called the Meeting of Jesus with Simeon and Anna (see Luke 2,22-40, today’s Gospel).  How much it meant to these two holy people to recognize in Jesus the answer to their prayer and longing!  Do we have this same longing?  Do we recognize the Lord when we meet him?

    On this day, it is the custom to bless candles – perhaps because Simeon said that Jesus was “a light of revelation to the Gentiles and the glory of Israel (Luke 2,32).  We bless the candles that will be used at Church during the coming year.  In many places, candles for home use are also blessed.  Candles are very popular in Norway in the long months of winter.  Perhaps their shining light can be a reminder to us of Jesus who is our true light (John 8:12).

    In the liturgy of the feast, there is a procession with lighted candles.  The early Cistercians lit their newly blessed candles from the flame that burned in the sanctuary of their Church, from the fire that had been blessed at the Easter Vigil in the previous year.  They knew that Jesus was their true Light and that through his resurrection, his Light had overcome the darkness of death.

    Let us hasten today to meet our Lord with his light burning brightly not only in our hands but in our hearts.

    row of candle flames

  2. pilgrimswaycross

    I dagens andre lesning, hører vi om Paulus som snakker om sin erfaring med den oppstandne Herren (Gal  1,11-19).  Det er bare den beretningen vi har fra Paulus  selv!  Lukas skrev beretningene i Apostlenes gjerninger  (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).   Paulus beretter ikke noe detaljert om den, men legger vekt på det faktum at den ikke var av menneskelig opprinnelse. Den var en åpenbaring fra Gud (Gal 1,11-12). 

    Paulus erfaring var så overveldende at ha sa ingenting om den på tre år.  Dette gjør virkelig inntrykk på meg.  Jeg tror at han trengte tid til «å være» med i den erfaringen.  Han hadde ingen ord for den.  Med tiden, forsto Paulus hva den betydde og hva han måtte gjøre.

    Jeg synes at det er det samme med oss.  Det kan skje at vi erfarer Guds nærvær eller Guds kall på uventende måter.  Vi er overrasket.  Vi har ikke ord for det.  Kanskje forstår vi det ikke.  Vi må vente og «være» med i den opplevelsen.  Med tiden, vil alle bli klar.

    Legg merke til det faktum at Paulus sier at «Gud . . . utvalgte meg allerede i mors liv» (v 15).  Det er det samme for oss (se også Jes 49,1.5; Jer 1,5; Sal 139,13-16).  Vet du det? Kjenner du til den dype og intime kjennskapen Gud har av deg?   Hans kall til deg? 

    Hvis «ja», ha godt mot.  Følg det!  Gjør det!  Hvis ikke, spør Gud om å åpenbare den.   Bare spør!  Bare søk! Gud vil svare!

       
       

    In today’s second reading, we hear Paul speak about his experience of the Risen Lord (Gal 1,11-19).  It is the only account of it we have from Paul himself.  St. Luke wrote the accounts in the Acts of the Apostles (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).  Paul doesn’t give any details about it, but emphasizes the fact that it was not of human origin, but was a revelation from God (Gal 1,11-12).

    Paul’s experience was so overwhelming that he said nothing about it for three years.  This really makes an impression on me.  I believe that he needed time to “be” with it.  He had no words for it.  With time, Paul understood what it meant and what he must do.

    I think that it is the same for us.  It can happen that we experience God’s presence or God’s call in unexpected ways.  We are surprised.  We have no words for it.  Perhaps we do not understand it.  We must wait and “be” with it.  With time, all will become clear.

    Notice the fact that Paul says that “God . . . chose me already in my mother’s womb” (v. 15).  It is the same for us (see also Isa 49,1.5; Jer 1,5; Psalm 139,13-16).  Do you know that?  Do you know the deep and intimate knowledge God has of you?  His call to you?

    If “yes,”  have good courage.  Follow it.  Do it.  If not, ask God to reveal it .  Only ask!  Only seek!  God will answer!