Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for April 2017

  1.  

    Har du noen gang tenkt på at Jesu disipler ble motløse- - så mye at de ønsket å slutte? Det er akkurat det som skjedde i historien fortalt i Lukas 24,13-36.   Etter Jesu død, gikk to av hans disipler fra Jerusalem.   De var bedrøvet og skuffet.  De hadde hatt slike forhåpninger til Jesus.  Jeg lurer på om de følte som profeten Jesaja da han sa: ”Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft . . .” (Jes 49,4).

    paved road fence mountain

    Men så, plutselig sluttet en fremmed seg til dem på veien. De visste ikke at det var Jesus. De kjente ham ikke igjen etter hans oppstandelse.  Men da han snakket med dem og forklarte Skriftene til dem, skjedde det noe i dem.  Hjertene deres brant (Lukas 24,32).  Enda mer da han brøt brødet med dem.  De kjente ham igjen og gikk tilbake til Jerusalem.  Der fortsatte de å være hans disipler Lukas 24,35-48). 

    bible 2

    Det kan være på samme måte for oss i vår motløshet og skuffelse.  Dagens evangelium inviterer oss til å gjenkjenne Jesus i Skriftene og brødet.  Han har ikke forlatt oss, men fortsetter å gå med oss på vår vei.

    Have you ever thought about Jesus' disciples becoming discouraged – so much so that they wanted to quit?  That's exactly what happened in the story recounted in Luke 24:13-36.  After Jesus’ death, two of his disciples went away from Jerusalem. They were downcast and disappointed.  They had had such hopes in Jesus.  I wonder if they felt like the prophet Isaiah when he said: I have labored in vain and for nothing spent my strength” (Isa 49,4).

    But then, suddenly a stranger joined them on their way.  They did not know that it was Jesus.  They did not recognize him after his resurrection.  But when he began to speak with them and explain the Scriptures to them, something happened within them.  Their hearts became on fire.  Even moreso when he broke bread with them.  When they recognized him, they went back to Jerusalem and to being his disciples (Luke 24,35-48).

    I believe that it can be the same for us in our discouragement and disappointment as well. Today's Gospel invites us to recognize Jesus in the Scriptures and the breaking of the bread.  Know that Jesus has not forsaken us; he still walks with us on our way.

    chalice, paten

     

  2. refectory cross

    I to forskjellige historier der den oppstandne Jesus viste seg for disiplene sine, viste han dem sårene fra naglene som gjennomboret kroppen hans på korset (Lukas 24,36-40; Johannes 20,24-29). Det var på grunn av disse sårene at disiplene visste at det var Jesus. Ja, dette var han som hadde blitt korsfestet. Dette var han som hadde opplevd en forferdelig og skammelig ting. Det er virkelig ham.  Han lever.

    Ingenting kunne endre virkeligheten Jesus hadde opplevd. Ingenting kunne endre det faktum at han ble forrådt av en av hans venner, benektet av en annen, og forlatt av nesten alle da han ble arrestert. Ingenting kan endre noen av disse tingene. MEN, disse tingene hadde ikke det siste ordet. Disse tingene, sterke som de var, seiret ikke over Jesus.  Men snarere seirer Guds kraft som reiste ham opp fra de døde. Guds kraft seiret over død og smerte, over forrådelse, benektelse, og skam.

    Jeg tror at dette sier mye om våre opplevelser av smerte, forrådelse, benektelse, og skam.  Ja, vi vil oppleve eller har allerede opplevd disse tingene i vårt liv.  Det er et faktum; det er en del av menneskelivet.  Ingenting kan forandre det.  Alle har sår, og det er fra våre sår at vi sårer hverandre.  Men sårene må ikke ha det siste ordet.  Det er noe sterkere enn ondskap, enn lidelse, enn død.  Det er Guds kraft.  Paulus forteller oss at Guds kraft er ”overveldende . . . hos oss som tror”.  Det er den samme ”makt og styrke” som ”reiste Kristus opp fra de døde” (Ef. 1,20-21).  Vi trenger ikke bli beseiret ved smerte, skam, forrådelse eller benektelse.

    Den samme kraft som reiste Jesus fra de døde kan helbrede våre sår og forvandle dem.  Ja, våre sår kan være en kilde til nytt liv gjennom Guds kraft.  I denne påsketiden, la oss tro i Guds kraft og åpne oss selv til den.  Guds kraft ”kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår” (Ef 3,20).  Det er en vidunderlig gave som Gud ønsker å gi oss. Vil du motta den?

       

    In two different appearances of the Risen Jesus to his disciples, he showed them the wounds from the nails that pierced his body on the cross.  It was because of these wounds that they knew it was Jesus.  Yes, this was he who had been crucified.  This was he who had experienced a terrible and shameful thing.  It was really Jesus!  He lives!

    Nothing could change the reality of what Jesus had experienced.  Nothing could change the fact that he was betrayed by one of his friends, denied by another one, and abandoned by almost all of them at the time of his arrest.  Nothing can change any of this.  BUT, these things did not have the last word.  These things did not triumph over Jesus – but rather, God’s power which raised Jesus from the dead – this is what triumphed over death and pain, over betrayal, denial, and shame.

    I believe that this has much to say about our own experiences of pain, betrayal, denial, and shame.  Yes, we will experience—or have already experienced—these things in our life.  It is a fact; it is part of human life.  But the wounds must not have the last word.  There is something stronger than evil, than suffering, than death.  It is God’s power.  St. Paul tells us that God’s power is ”immeasurably great” and that this is the same power which raised Christ from the dead that works in us (Eph 1:20-21).  We need not be conquered by pain, betrayal, denial, or shame.

    This same power which raised Jesus from the dead can heal our wounds and transform them.  Yes, our wounds can be a source of new life through God’s power.  In this Easter season, let us believe in God’s power and open ourselves to it.  God’s “power at work within us is able to accomplish abundantly far more than all we can ask or imagine” (Eph 3:20).  It is a wonderful gift that God wishes to give us.  Will you receive it?

    cross over altar