Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for July 2017

  1. RAINBOW

    Ingenting, absolutt ingenting, skriver  Paulus,  kan skille oss fra Guds kjærlighet (Romerne 8,35).  Paulus fortsetter med å gi litt av en liste over de tingene som kan synes å gjøre det, men som i virkeligheten ikke gjør det.  Hvorfor ikke? Det er Gud som har elsket oss først, og som elsker oss betingelsesløst.

    Da jeg begynte å skrive denne refleksjonen i forrige uke, kom jeg til å tenke på samtaler jeg har hatt med folk som besøker vårt kloster.  Ofte, utrykker de tvil til Guds kjærlighet for dem på grunn av hva de har gjort i fortiden eller gjør nå, eller ennå ikke har kunnet gjøre.  De lurer på hvordan Gud i det hele tatt kan elske dem.  Eller de dømmer sin egen verdi på hva andre sier om dem eller til dem.  Hvordan kan Gud elske dem, slik som de er?

    Men det er ikke vi som avgjør hvorvidt Gud elsker oss!  Guds kjærlighet til oss er hans initiativ.  Den er ubetinget.  Den er en gave.

    Hindringene er på vår side, vår mangel av åpenhet, mangel på tro og mottakelighet.  Spør deg selv om du i dag setter hindringer i veien for å motta Guds kjærlighet.

       

    Nothing, absolutely nothing, writes St. Paul, can separate us from God’s love (see Romans 8,35).  Paul subsequently goes on to give quite a list of those things that might seem to do so, but in reality do not.  Why not?  It is God who has loved us first, and who loves us unconditionally.

    When I began to write this reflection last week, I was reminded of conversations I have had with people who visit the monastery.  Often, they express doubts about God’s love for them because of what they have done in the past, or are doing now, or have not yet been able to do.  They wonder how God can possibly love them . . . such as they think they are.  Or they judge their own worth on what others say about them or to them.  How can God possibly love them?

    But it is not we who determine whether or not God loves us!  God’s love for us is his initiative.  It is unconditional.  It is pure gift. 

    The obstacles are on our end: our lack of openness, our lack of faith and receptivity.   Ask yourself today if you are putting obstacles in the way that prevent you from receiving God’s love.

  2.  olavnidarosfront

    Lørdag den 29.juli, feirer vi festen av Den hellige Olav, Norges vernehelgen.  Det er en stor glede å feire høymessen i Nidarosdomen i Trondheim.  Det har vært en spesiell kirke i Norge, en pilegrimskirke, gjennom århundrene og forsatt i dag. 

    Tradisjonen sier at Hellige Olav er gravlagt under høyalteret.   Det var han som brakte den kristne troen til Norge.   Umiddelbart etter hans død ble en blind mann helbredet av Olavs blød.  Folk erkjente at Olav var en hellig mann.Mange pilegrimer ber i kirken hele natten før festen.   Deres lys brenner i kirken neste dag. 

    Vår Messe er veldig spesiell med kor, ulike musikkinstrumenter, røkelse og hymner om Hellige Olav.  I evangeliet hører vi at vi må være villige å «fornekte seg selv og ta sitt kors opp» hvis vi ville følge Jesus (Matt 16,24-28).  «Sitt» kors.  Det er forskellige for hver og en av oss.  For Hellige Olav, var det å miste sitt liv i slaget på Stiklestad.

    For oss, er hverdagen hvor vi må miste vårt liv.  Av og til er kampen  stor.   Men det  meste, er kampen om små ting – som virkelig ikke er så liten på den tiden.  Prøvelsene av hver dag er med familien, kolleger, og spesielt oss selv.  Vi møter vår egoisme og andre mørke i oss selv, vår uvillighet å fornekte oss selv for Gud eller andre.  Som Hellige Jakob sier i den andre messelesningen, kan  disse prøvelsene være en stor hjelp for oss (se Jakob 1,2-4.12).

    Jeg blir spesielt berørt når jeg kneler ved høyalteret og ber.  Så mange pilegrimer ber også der.  Norge er kristne i dag på grunn av Hellige Olav og vår kristne tro betyr så mye for oss.  Vi ønsker å leve alltid som Jesu disipler.  Vi lenger etter vårt himmelske hjemland som Olav har nådd.  Be for oss i dag, Hellige Olav, Norges evige konge.

    pilgrimcandlesnidaros

         

    On Saturday, July 29, we celebrate the feast of St. Olav, Norway’s patron saint.  It is a great joy to celebrate high mass in Nidaros church in Trondheim.  It has been a special church, a pilgrimage church, through the centuries and still is today. 

    Tradition says that St. Olav is buried under the high altar.  It was he who brought the Christian faith to Norway.  Immediately after his death, a blind man was healed by Olav’s blood.  People recognized that Olav was a holy man.

    Many pilgrims pray in the Church throughout the night before the feast.  Their candles  are burning in the church the next day. 

    Our Mass is very special with choirs, various musical intruments, incense, and hymns about St. Olav.  In the Gospel we hear that we must be willing to “deny ourselves and take up our cross” if we would follow Jesus (Matt 16,24-28).  “Our” cross.  It is different for each one of us.  For St. Olav, it was to lose his life in the battle at Stiklestad.

    For us, daily life is where we must lose our life. Now and then the battle is great.  But mostly, the battle is about small things – which really aren’t so small at the time.  The trials of each day are with family, colleagues and especially our selves.  We meet our egoism and other darknesses within us, our unwillingness to deny ourselves for God or others.  As St. James says in the second Mass reading, these trials can be a help for us (see James 1,2-24.12).

    I am especially moved when I kneel at the altar and pray.  So many pilgrims also pray there.  Norway is Christian because of St. Olav and our Christian faith means so much to us.  We want to live always as Jesus' disciples.  We long after our heavenly homeland that St. Olav has reached.  Pray for us today, St. Olav, Norway’s king forever.