Blogg

 

 RSS Feed

» Listings for January 2018

  1. I dagens evangelium, møter Jesus en mann i synagogen som har en uren ånd.  Tenk på det.  I synagogen, som sted for bønn og studier av Skriftene, er det en mann med en uren ånd.  Han er en god mann og han hadde kommet til et bønnens sted, men han hadde en uren ånd.  Senere i Markusevangeliet, forteller Jesus oss hva slags ting som kan gjøre det menneskelige hjerte urent:  “hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet” (Markus  7,21-22).  Disse tingene er ikke gode, de er ikke fra Gud.

    Gjennom hele evangeliet, ser vi Jesus konfrontere de urene åndene, demonene, og helbrede dem som var besatt av dem.  Jesus hadde makt over dem.  I dagens evangelium, ser vi at den onde ånden visste at Jesus hadde kommet for å ødelegge den (v. 24).  Den erkjente at Jesus var Guds Hellige.

    Tenker vi mye på det onde i verden vår i dag?  Gjenkjenner vi de urene åndene i vår egne liv?  Det er viktig at vi anerkjenner dem og konfronterer dem.  Vi må kjempe mot de urene åndene som er i oss, som truer oss.  Vi må vite at Jesus er der for å hjelpe oss med sin makt slik han hjalp mannen i synagogen.

    Flere av brevene i Det nytestamentet taler om kampen motdet  onde som alle kristne må kjempe.  Paulus skriver, ”Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.  For vår kamp er . . . mot ondskapens åndehær  . . .” (Efeserne 6,12-13).   Tilsvarende, skriver Peter “deres motstander, djevelen,  går omkring som en brølende løve for a finne noen å sluke.  Stå ham imot, faste i troen” (1 Peter 5, 8-9).

    Ta disse ordene til hjertet i dag.  Navngi ondene som truer deg.  La Guds makt hjelpe deg i din strid.  Kom til Jesus, Guds Hellige, og bli helbredet.

     

    Lesninger

    Lukas 6,17-19;  Romerne 13,12-14

    Efeserne 6,10-17; 1 tessalonikerne 5,5-11

    1 Peter 5,8-10

    broken rocks

    In today’s Gospel, Jesus meets a man in the synagogue who has an unclean spirit (Mark 1,21-28).  Think about that.  In the synagogue, that place for prayer and the study of Scripture, there is a man with an unclean spirit.  He is a good man, and he had come to a place of prayer, but he had an unclean spirit.  Later in Mark’s Gospel, Jesus tells us what kinds of things can make the human heart unclean:  “fornication, theft, murder, adultery, avarice, wickedness, deceit, licentiousness, envy, slander, pride, folly” (7,21-22).  These things are not good, they are not from God. 

    Throughout the whole Gospel, we see Jesus confronting the unclean spirits, the demons, and healing those who were possessed by them.  Jesus had power over them.  In today’s Gospel, we see that the evil spirit knew that Jesus had come to destroy it (v. 24).  It recognized that Jesus was God’s Holy One.

    Do we think much about evil in our world today?  Do we recognize the “unclean spirits” in our own lives?  It is important that we recognize them and confront them.  We must fight against the unclean spirits which are in us, which threaten us.   We must know that Jesus is there to help us with his power just as he helped the man in the synagogue.

    Several of the New Testament letters speak of the battle against evil which all Christians must fight.  Paul writes, “put on the whole armor of God, so that you may be able to stand against the wiles of the devil.  For our struggle is . . . against the spiritual forces of evil” (Ephesians 6,12-13). Similarly,  Peter writes:  “Like a roaring lion, your adversary the devil prowls around, looking for someone to devour.  Resist him, steadfast in your faith . . . “ (1 Peter 5, 8-9). 

    Take these words to heart today.  Name the evils that threaten you.  Let God’s power help you in your struggle.  Come to Jesus, the Holy One of God, and be healed.

    Readings

    Luke 6,17-19;  Romans 13,12-14

    Ephesians 6,10-17; 1 Thessalonians 5,5-11

    1 Peter 5,8-10

  2. pilgrimswaycross

    I dagens andre lesning, hører vi om Paulus som snakker om sin erfaring med den oppstandne Herren (Gal  1,11-19).  Det er bare den beretningen vi har fra Paulus  selv!  Lukas skrev beretningene i Apostlenes gjerninger  (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).   Paulus beretter ikke noe detaljert om den, men legger vekt på det faktum at den ikke var av menneskelig opprinnelse. Den var en åpenbaring fra Gud (Gal 1,11-12). 

    Paulus erfaring var så overveldende at ha sa ingenting om den på tre år.  Dette gjør virkelig inntrykk på meg.  Jeg tror at han trengte tid til «å være» med i den erfaringen.  Han hadde ingen ord for den.  Med tiden, forsto Paulus hva den betydde og hva han måtte gjøre.

    Jeg synes at det er det samme med oss.  Det kan skje at vi erfarer Guds nærvær eller Guds kall på uventende måter.  Vi er overrasket.  Vi har ikke ord for det.  Kanskje forstår vi det ikke.  Vi må vente og «være» med i den opplevelsen.  Med tiden, vil alle bli klar.

    Legg merke til det faktum at Paulus sier at «Gud . . . utvalgte meg allerede i mors liv» (v 15).  Det er det samme for oss (se også Jes 49,1.5; Jer 1,5; Sal 139,13-16).  Vet du det? Kjenner du til den dype og intime kjennskapen Gud har av deg?   Hans kall til deg? 

    Hvis «ja», ha godt mot.  Følg det!  Gjør det!  Hvis ikke, spør Gud om å åpenbare den.   Bare spør!  Bare søk! Gud vil svare!

       
       

    In today’s second reading, we hear Paul speak about his experience of the Risen Lord (Gal 1,11-19).  It is the only account of it we have from Paul himself.  St. Luke wrote the accounts in the Acts of the Apostles (9,1-22; 22,4-16; 26,9-18).  Paul doesn’t give any details about it, but emphasizes the fact that it was not of human origin, but was a revelation from God (Gal 1,11-12).

    Paul’s experience was so overwhelming that he said nothing about it for three years.  This really makes an impression on me.  I believe that he needed time to “be” with it.  He had no words for it.  With time, Paul understood what it meant and what he must do.

    I think that it is the same for us.  It can happen that we experience God’s presence or God’s call in unexpected ways.  We are surprised.  We have no words for it.  Perhaps we do not understand it.  We must wait and “be” with it.  With time, all will become clear.

    Notice the fact that Paul says that “God . . . chose me already in my mother’s womb” (v. 15).  It is the same for us (see also Isa 49,1.5; Jer 1,5; Psalm 139,13-16).  Do you know that?  Do you know the deep and intimate knowledge God has of you?  His call to you?

    If “yes,”  have good courage.  Follow it.  Do it.  If not, ask God to reveal it .  Only ask!  Only seek!  God will answer!