Vår spiritualitet – Our Spirituality

GRUNNLEGGERNE VÅRE

26.januar

I dag, feirer vi festen av våre grunnleggere—tre benediktinermunker som følte seg kalt til å leve en nye og enklere form for klosterliv, i henhold til Benedikts regel.  De var Hellige Robert av Molesmes, Hellige Stefan Harding, og Hellige Alberic.  De ble ledsaget av en liten gruppe munker.  Det nye klosteret ble etablert på Citeaux i Frankrike, dermed vårt navn cistercienser.  Året var 1098.  (Forresten, er det klosteret av Citeaux som i dag grunnlegger et nytt kloster av menn på Munkeby, i nærheten  av Levanger, Norge.)

Det var en stor glede for meg å besøke Citeaux for flere år siden, og å stå på det stedet hvor den første kirken var. Jeg ble overrasket over hvor liten den var! Men så var vår begynnelse beskjeden, bare noen få munker. Vår orden begynte virkelig å vokse da Hellige Bernard kom i 1130 med 30 slektninger og venner!

Nå er vår orden er internasjonal, bestående av 2048 munker og 1675 nonner over hele verden (44 land!).  Du kan lese mer på: www.ocso.org.

Hva er senter i vårt liv? Bare én ting: å søke Gud. Alt annet er sekundært.  Manuelt arbeid innenfor klosteret er vårt levebrød (på Tautra er dette produksjon av såper og hudkremer). Vi lever enkelt. Dagen er sentrert rundt vår tid i bønn og lovprisning av Gud. Det er vårt personlige forhold til Herren og vårt fellesskap som er kilden til vår glede og vår fred.

 

 

aerial view with sea

 

 

monasteryfromboat

 

 

 

 

icon founders

 

 

 

 

ruins

 

 

 

church interior

 

 

 

lectioannie2

 

 

 

OUR FOUNDERS

January 26

Today we celebrate the feast of our Founders—three Benedictine monks who believed that they were called to live a “new,” simpler type of monastic life according to the Rule of Benedict.  They are St. Robert of Molesmes, St. Stephen Harding, and St. Alberic.  They were accompanied by a small group of monks.   The new monastery was established at Citeaux, France—thus our name, Cistercian.  The year was 1098. (By the way, it is our monastery of Citeaux that today is founding a new monastery of men at Munkeby, near Levanger, Norway.)

It was a great joy for me to visit Citeaux several years ago, and to stand in the place where the first Church was.  I was surprised at how small it was!  But, our beginnings were small, only a few monks.  Our order really began to grow when St. Bernard arrived in 1130 with 30 relatives and friends!

Now our order is international, consisting of  2048 monks and 1675 nuns all over the world (in 44 countries). You can read more at www.ocso.org.

What is our life about?  Only one thing: to seek God.  All else is secondary.   Our manual labor within the monastery is our livelihood (at Tautra this is the production of soaps and skin creams).  We live simply.  Our day is centered around our times of prayer and praise of God.  It is our personal relationship with the Lord and our community life that is the source of our joy and our peace.

 


Få et glimt av vår spiritualitet gjennomkorte utdrag fra våre cistercienserfedre.  Av og til vil vi legge ut nye sitat!

bernard icon

Get a glimpse of our spirituality through the writings of our Cistercian fathers.  From time to time, we will post new excerpts!

 

   

Om åndelig vennskap

Aelred av Rievaulx

 

Knapt noen form for glede kan eksistere blant mennesker uten vennskap, og et menneske er å  sammenligne med et dyr hvis han ikke har noen til å glede seg med ham i motgang, ingen som han kan lette sitt hjerte for hvis ergrelse krysser hans vei eller med hvem du vil dele en usedvanlig eksaltisk eller belysende inspirasjon. Men stakkars den som er alene! Når han faller, har han ingen til å reise seg opp. (Fork 4,10) Han er helt alene han som ikke har en venn. . . .

Men hvilken lykke, hvilken sikkerhet, hvilken glede, å ha noen som du tør snakke med på likefot; en som du ikke trenger å frykte å tilstå dine feiltagelser for; en som du kan, uten å rødme, fortelle hva slags fremgang du har gjort i det åndelige livet; en som du kan betro alle hemmelighetene du bærer i ditt hjerte til og som du kan dele alle dine planer med!

Den vise mannen sier: "En venn er medisin for livet” (Sir 6,16).

   

On Spiritual Friendship

Aelred of Rievaulx

 

Scarcely any happiness whatever can exist among mankind without friendship, and a man is to be compared to a beast if he has no one to rejoice with him in adversity, no one to whom to unburden his mind if any annoyance crosses his path or with whom to share some unusually sublime or illuminating inspiration.  “Woe to him that is alone, for when he falls, he has none to lift him up” (Eccles 4,10). He is entirely alone without a friend. . . .

But what happiness, what security, what joy to have someone to whom you dare to speak on terms of equality as to another self; one to whom you need have no fear to confess your failings; one to whom you can unblushingly make known what progress you have made in the spiritual life; one to whom you can entrust all the secrets of your heart and before whom you can place all your plans!  

“A friend,” says the Wise Man, “is the medicine of life” (Sir 6,16).

(2.10-12)

Aelred of Rievaulx:  On Spiritual Friendship.  Trans. by Mary Eugenia Laker, SSND.  Copyright 1974 by Cistercian Publications. Published by Liturgical Press, Collegeville, MN.  Used with permission.


 

Fra Aelred av Riveaulx,

En preken om Marias fødsel

La oss tre frem for hans mor, la oss tre frem for den beste av hans tjenerinner.  . . .

Vi skylder henne heder fordi hun er vår Herres mor.  For den som ikke hedrer moren, vanærer jo sønnen.  Dessuten sier Skriften: "Du skal hedre din far og din mor"(2 Mos 20,12).

Hva sier dere?  Er hun ikke vår mor?  Jo, hun er i sannhet vår mor.  Gjennom henne er vi født,  ikke for verden, men for Gud. 

Dere vet og tror at vi var døde, eldet, hyllet i mørke, og elendige.  Døde fordi vi hadde mistet Herren; eldet fordi vi var forgengeligheten underlagt; dekket av mørke fordi vi hadde vist fra oss visdommens lys; ja, vi var kort sagt forkomne.

Men gjennom den hellige Maria ble vi født til et meget bedre liv enn gjennom Eva, for av Maria ble Kristi født.  I steder for alderdom vant vi en ny ungdom, i stedet for forgjengelighet uforgengelgihet, i stedet for mørke lys.  Hun er vår mor, mor til vårt liv, til vår uforgjengelighet, til vårt lys.  Apostelen sier om Herren: «Han som Gud har gitt oss til å være vår visdom, ja, vår rettferdighet, vår helligelse og vår befrielse» (1 Kor 1,30).

 Ja, hun som er Kristi mor, er mor til vår visdom, mor til vår rettferdighet, mor til vår helligelse, mor til vår befrielse.  I enda høyere grad enn vår legemlige mor er hun vår mor.  Av Maria er vi født til et bedre liv; fra henne stammer vår hellighet, vår visdom,vår rettferdighet, vår helligelse, vår befrielse.

 

Fra Tidebønnene IV: Det Alminnelighe Kirkeår  St Olav Forlag, 2006, s. 1070-1071.  Brukt med tillatelse.

christmasstonesculpture

 

 

   

From Aelred of Riveaulx

A Sermon for the Nativity of Mary

Let us approach his Mother, let us approach his greatest Handmaid.

We owe her honor because she is the mother of Our Lord.  For anyone who denies honor to the mother clearly dishonors the son.  As Scripture says: Honor your father and your mother (Deut 5,16). 

What then shall we say?  Is she not our mother?  Assuredly, she is truly our mother.  For through her we were born, through her we are nourished, through her we grow.  Through her we were born, not to the world, but to God. 

We were all—as you believe and you know— [ensnared] in death, in old age, in darkness and in misery.  In death, because we had lost the Lord; in old age, because we were corrupt; in darkness because we had forfeited the light of wisdom and so had utterly perished. 

But through Blessed Mary we were born in a much better way than through Eve, because in that Christ was born of her, we have recovered newness of life in place of old age; incorruption in place of corruption; light in place of darkness.  She is our mother, the mother of our life, the mother of our incorruption, the mother of our light.   The Apostle says of the Our Lord:  "God made him our wisdom, our justice, our sanctification, and our redemption" (1 Cor 1,30). 

She, therefore, who is the mother of Christ is the mother of our wisdom, the mother of our justice, the mother of our sanctification, the mother of our redemption.  So she is more a mother to us than the mother of our flesh.  Our birth from her is therefore better because from her comes our newness of life, our holiness, our wisdom, our justice, our sanctification, and our redemption.

 

“Sermon for the Nativity of Holy Mary” (23,3.7.8)

Aelred of Rievaulx:  The Liturgical Sermons: The First Clairvaux Collection.  Trans. By Theodore Berkely, OCSO and M. Basil Pennington, OCSO.  Copyright 2001 by Cistercian Publications. Published by Liturgical Press, Collegeville, MN.  Used with permission.

 

postcardstonescultpure

 


 

Fra en preken av Johannes av Ford (12. århundre)

”Om jeg noen gang skal finne deg, er det nødvendig for meg at du først søker og finner meg.”

Preken 97.5 om Høysangene

From a sermon of John of Ford (12th century)

“If I am ever to seek you, it is necessary for me that you first seek and find me.”

Sermon 97.5 on the Song of Songs

From: John of Ford On the Song of Songs VI, trans. by Wendy Mary Beckett, Copyright 1984 by Cistercian Publications.  Published by Liturgical Press. Collegeville, MN.  Used with permission.

church cross, sunrise

Fra traktaten "Om å skue Gud" av Vilhelm, abbed i klosteret Sankt Theodoricus.

For hva består vel din frelse i, Herre, du som frelsen kommer fra, og din velsignelse hviler over ditt folk, om ikke å få i gave å kunne elske deg eller bli elsket av deg?  Derfor ville du, Herre, at Sønnen som du har ved din høyre . . . skulle kalles Jesus, det vil si Frelser, for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder, og det finnes ikke frelse i noen annen.  Han lærte oss å elske ham fordi han elsket oss først, like til døden på korset.  Ved å elske oss og holde av oss, vakte han vår kjærlighet til seg, han som først elsket oss inntil enden.  . . . Du elsket oss først for at vi skulle elske deg.  Ikke slik å forstå at du hadde behov for å bli elsket av oss, men fordi vi ikke kunne bli det du hadde skapt oss til, om vi ikke elsket deg. (#10)

Fra Tidebønnene I; Advent-Jul, St. Olav Forlag, 1999, s. 386.  Brukt med tillatelse.

From the Tractate "On Contemplating God" by William of St. Thierry

Now how is it we are saved by you, O Lord, from whom salvation comes and whose blessing is upon your people, if it is not in receiving from you the gift of loving you and being loved by you?  That, Lord, is why you willed that the Son of your right hand  . . . should be called Jesus, that is to say, Savior, for he will save his people from their sins.  There is no other in whom is salvation, except him who taught us to love himself when he first loved us, even to death on the cross.  By loving us and holding us so dear he stirred us up to love himself, who first had loved us to the end. . . . You first loved us so that we might love you.  And that was not because you needed to be loved by us, but because we could not be what you created us to be, except by loving you.” (#10)

From: William of St. Thierry, “On Contemplating God.”  Trans. by Sister Penelope, CSMV.  Copyright 1977 by Cistercian Publications.  Published by Liturgical Press. Collegeville, MN.  Used with permission.