Salmene

Om Salmene

Bønnene som søstrene ber gjennom både dag og natt er salmer.  Salmene er en samling av 150 bønner i det gamle testamentet. De er hjertet av det gamle testamentet.  Sannelig, hvis du åpner Bibelen din på midten, åpner du den sannsynligvis på Salmenes bok!  Det er mange forskjellige slags salmer.  Mange, om ikke de fleste, ble bruket i forbindelse med tilbedelse og ofring i templet i Jerusalem.   

Det finnes salmer for både morgenbønn (Salme 5) og for kveldsbønn (Salme 141).  Det er salmer som ble bedt under ofringer (Salme 116--takkesalmer).  Det er salmer som pilegrimene ba på deres pilegrimsferder til templet i Jerusalem (salmer ved festreisene, Sal 120-134).  I dag, ber vi disse salmene på ters, sekst og non, eller den tredje, sjette, og niende timen (klokka 9, 12, og 15).  Disse var tidebønner i templet også. 

Mange salmer er lovprisningssalmer (Sal 148; 149; 150).  Av og til disse salmer nevner musikalske instrumenter og dans.  Ofte, vitner skjønnheten og makten i naturen om Gud for salmisten (Sal 8; 29). 

Det er salmer skrevet i takknemlighet (Sal 65; 138; 145).

Noe salmer er bønner for kongen (Sal 20;21).  Det er en salme for et kongelig bryllup (Sal 45).

Noe salmer taler om Israels historie (læresalmer, Sal 78; 105; 106).  Noe fokusere på Guds lov som veien til visdom og rettferdighet (Sal 1; 119).  Andre taler oss hva vi må gjøre om vi vil bor på Guds hellige fjell (Sal 15).  Noen fokusere om Jerusalem, hovedstaden og stedet hvor Templet er (Sion-salmer, Sal 46; 48; 87).

Det er også Salmer av mer personlig art.  Vi finner alle slags menneskelige følelser og erfaringer i salmene: glede, sorg, engstelse for sykdom og død.  Det er salmer for nødstider, og bønner skrevet av en som er forrådt (Klagesalmer, Sal 41; 55).  Noen salmer uttrykker en dyp lengsel etter Gud (Sal 63).  Salme 139 taler om den kjennskapen Gud har til hver og en av oss.

Det er salmer som uttrykker tillit til Gud (4,16, 23).  En slags av salmer uttrykker sorg over synd (Omvendelsesalmer, Sal 6; 32; 38; 51; 102; 130; and 143).

De fleste av salmene hører til en type som bli kalles klagesalmene.   De beskriver den dype lidelsen en person eller nasjon erfarte under en tid av sykdom, krig eller andre lidelser.  Disse salmene bruker veldig livlige bilder for  å beskrive lidelsen.  Noen ganger følte salmisten seg til og med forlot av Gud (Salmer 22; 31; 44).  Legg merke til det faktum at mange klagesalmer (inkludert Salme 22 og Salme 31) har et slags vendepunkt der salmisten vender seg fra beskrivelse av lidelse til tillit og takknemlighet for at Gud vil høre og svare eller allerede hadde gjordt det. 

gc harp
 
Noen gangene, når vi leser klagesalmene, møter vi forbannelse eller ønsker om hevn mot en fiende.  Disse kan sjokkere oss.  Vi kan spørre om vi burde be dem.  Det er viktig å huske på at de gjenspeiler det gamle testamentets mentalitet av ”øye for øye” og ”tann for tann.”

Bør vi be disse hevnfylte ordene?  Kanskje sjokket når vi leser dem kan hjelpe oss å erkjenne ønsker om hevn mot andre som vi selv har.

Vi må også huske at salmene, som er diktning, bruker veldig symbolsk språk. Et klassisk eksempel er Salme 137,9 med dets mordeiske ønsker mot Babylonerne som ødelat Jerusalem og førte dets innbyggere til fangenskap og landflyktighet.  Barna i den siste linje av salmen er innbyggere i byen, ikke små barn.  Ikke desto mindre er det voldsomt.  Men kanskje disse ordene kan føre til oss å be for folk som er undertrykt, som har mistet land og fått hjemmene sine ødelagt?  Hvem ber for dem?  Hvem søker rettferdighet for dem og for deres undertrykkere?

          Til slutt, ordene av disse salmene kan få oss til å undersøke om det er noe i oss som rommer fiendskap mot Gud?  Fienden i oss må ødelegges.
 
Hvordan får vi salmene
til å bli våre bøannie orgelnner?  De blir våre bønner når vi bruker dem til å be.  Ordene i salmene er Guds ord til oss, ord gitt til oss av Gud så vi kan bruke dem som vår egen bønn.  Å lese og be salmene kan gi oss et nytt perspektiv på omstendigheter og begivenheter i vårt liv.  For eksempel, å lese en salme om tillit når vi er engstelige eller beskymrede kan hjelpe oss å stole på Gud og kjenner mer fred.  Salmene kan gi oss ordene vi trenger for å be når vi ikke vet hvordan vi skal be eller hva vi skal be om.
 
          Tiltrekkes du spesielt av en type salme?  Les salmen langsomt.  Berøres hjertet ditt på noen måte?  Til og med étt vers av en Salme kan bli vår bønn når den får være i vårt sinn og våre hjerter. Salmene er Guds ord til oss, ord som vi bruker for å henvende oss til ham.  La oss prøve å gjøre dem mer og mer våre egne.
        About The Psalms

The prayers the sisters pray both day and night are the psalms.  The Psalms are a collection of 150 prayers in the Old Testament.  They are the heart of the Old Testament.  If you open your Bible to the middle of the book, you will open it in the book of Psalms.   Many if not most of the Psalms were clearly used in connection with Temple worship and sacrifice. 

There is a psalm for morning prayer (Psalm 5) and a Psalm for evening prayer (Psalm 141). There are psalms which accompany sacrifice and sacrificial meals in the Temple (Psalm 116).   Psalms 120 through 134 were prayed by pilgrims as they made their way to God’s Temple in Jerusalem.   Today, we pray these psalms at Ters, Sext, and None, or the third, sixth, and ninth hours of prayer (9 am, noon, 3 pm).

Many psalms are prayers of praise (Psalms 148; 149; 150—note all the musical instruments mentioned in this Psalm and dance as well!).   In some psalms, the beauty or power of nature speak to the Psalmist of God (Psalms 8; 29).  In addition, there are prayers of thanksgiving which are likewise psalms of praise (Psalms 65; 138; 145).

          Some Psalms are instructional, telling us what God expects of the one who would dwell in God’s holy place (Psalm 15).  Others, like Psalm 1 and Psalm 119 stress the importance and value of God’s law as a source of wisdom and teaching. 

Reflections on Israel’s history are the subject of other Psalms (Psalms 78; 105; 106).  There are prayers for the king (Psalms 20; 21) and prayers for the then capital city Jerusalem which was especially esteemed because it was the site of God’s Temple (Psalms 46; 48; 87).  There is a psalm from the time of the Babylonian Exile (Psalm 137), when the Temple in Jerusalem was destroyed. 

bow in choir (nils)

There are also psalms that are more personal in nature. We see the whole range of human emotions and experiences expressed in the Psalms: joy, sorrow, anxiety over sickness and death, prayers in time of need, prayers when insulted and oppressed by others.  There are psalms composed by people who felt betrayed by a friend (Psalm 41; 55).  There is even a Psalm for a royal wedding (Psalm 45).

Some of the psalms are prayers which tell of a deep longing for God (Psalm 63).   Psalm 139 expresses the awareness that God has a very personal knowledge of each of us.   Psalms of confidence in the Lord are likewise to be found: Psalms 4; 16 and 23.  There is yet another category of Psalms which expresses sorrow for sin:  Psalms 6, 32, 38, 51, 102, 130, and 143. 

Most of the Psalms belong to a category called the Psalms of Lament or Supplication.  They describe the deep distress experienced by an individual or by the community in a time of sickness, war or affliction.  These psalms use very vivid imagery in describing the nature of the suffering.  Sometimes the one who composed them even felt abandoned by God (Psalms 22; 31; 44).   One thing to note about many of the psalms of lament, including Psalms 22 and 31, is that there is a sort of  “turning point” when suddenly the psalmist turns from a description of suffering to an expression of confidence and thanksgiving that God will (or has) heard and answered. 

Sometimes, in reading the Psalms of lament, we come across “curses” or wishes for revenge against an “enemy.”  These may shock us and make us even question whether we should “pray” these words.  It is important to remember that they reflect the Old Testament mentality of  “an eye for an eye” and “a tooth for a tooth.”

 Should we pray these vengeful verses of the Psalms?  Perhaps the shock of reading them will lead us to recognize any desires for revenge against others that we might have within us.

We must also keep in mind that the Psalms, as poetry, use highly symbolic language.  A class example is Psalm 137,9 with its murderous desires against the Babylonians who destroyed Jerusalem and led its citizens into captivity and exile.  The “children” spoken of in the Psalm verse are the inhabitants of the city, not literally babies and small children.  Nevertheless, it is still violent.  But might these words lead us into prayer for all the oppressed peoples of the world, whose land has been seized and whose homes, destroyed?  Who prays on their behalf?  Who seeks justice for them and for their oppressors?

Finally, the words of these psalms can lead us to examine if there is anything within us that is at “enmity” with God and his commandments, the love to which Christ calls us.  The “enemy” within us certainly needs to be destroyed.

How do we make the Psalms our own prayers?  They become our prayers when we use them to pray.  The words of the Psalms are after all God’s word to us as Scripture, words given to us by God that we might use them as our own prayer.  The psalms can be our prayers especially when we are experiencing the same feelings and emotions, the same circumstances in life as those described in the Psalm.  Even when we don’t know how to pray, the psalms give voice to the sentiments deep within us.

Look up some of the Psalms mentioned here in your Bible.  Are you drawn to any particular type of Psalm?  Read it slowly.  Does any particular verse resonate with you?  Touch your heart in any way?  Even one verse of a psalm can become our prayer when it stays in our minds and hearts. 

Reading and praying the Psalms can lead us to a new perspective on situations and events in our lives.  For example, reading a psalm of confidence when we are anxious or worried can help us to put our trust in God and become more at peace.   The Psalms are God’s Word to us as well as words by which we can go to God.  Let us strive to make them more and more our own.